Nattøvelse i Anglesey

I september 2011 ble God Tur invitert til en nattøvelse i Wales.

23 erfarne padlere fra ulike deler av verden, sammen med nærmere 20 rednings- mannskap og observatører fra alle sentrale redningstjenester deltok i denne øvelsen. Skvadron 22 fra RAF Valley, HM Coastguard og Royal National Lifeboat Institution (RNLI) Holyhead og Trearddur Bay stilte med 3 ulike redningsfartøy, et Sea King helikopter og avdelingen til HM Coastguard på land.

22 kajakker og 23 padlere fra SKUK deltok på øvelsen. British Canoe Union var også representert.

Dette er den største øvelsen som er gjort med kajakker i mørket på de britiske øyer, eller i det hele tatt som jeg kjenner til.

Målet med øvelsen var å trene på kommunikasjon, logistikk og redningsteknikker mellom redningsetatene og padlere.

Bakgrunnen for initiativet var blant annet en tragisk kajakkulykke i Wales 2010, der en 53 år gammel padler ble tatt av vind og tidevann og omkom på en klubbtur.

De 23 padlerne ble fordelt i 3 grupper. Hver gruppe hadde en dedikert leder med VHF. I hver gruppe ble det simulert ulike hendelser og problemer.

Nigel gir instrukser på land.

I et simulert velt fikk jeg i oppgave å få skulderen ut av ledd. Akkurat det siste var ganske lett å ettersom jeg faktisk har opplevd det. Lederen av gruppen kalte opp Holyhead Coastguard, og ba om øyeblikkelig hjelp. De fleste av oss hadde VHF og ville følge med. Men det var mange som sende nødkallinger og nødmeldinger på kanal 16, og ikke lett å lytte eller følge med. Det kan være ganske krevende å bruke radio i en stressituasjon.

Her har jeg skulderen ute av ledd, Eila har refleks på årebladet, og Martin kaller på Holyhead Coastguard.

Vi var alle utstyrt med ulike lys og reflekser på drakter og åreblad. Og vi praktiserte intern «telling» for at lederen skulle vite at alle var med. Med et Sea King over hodet vårt var det likevel ikke lett å høre når folk svarte.

Noen kjappe tips om VHF:
- Noter nødprosedyrer og detaljene i din vanntette bok som du alltid har med deg.
- Noter posisjon i lat/long, eller på dekk med f.eks. en Eye-liner
- Sjekk at radioen er på High Power
- Bruk et unikt kallenavn ved nød, ikke bruk «Kajakk 1»
- Tenk – Trykk – Tal (Alt. DSC)
- Vær kortfattet
- Tren regelmessig
- Ta med ekstra batteri, spesielt med DSC VHF’er

Hallvard støtter den skadde så godt han kan selv om den skadde hjelper mer til enn det som er bra for ham.

Helikopteret fant oss ganske kjapt. De fikk kurs til kjente objekter, vi hadde en kjent lysbøye (Fl.R.8s) like øst for oss (ikke oppgitt i Admirality Chart, men kjent for noen i gruppen). De brukte FLIR termisk kamera, og Radio Direction Finder. De sa etterpå at de røde håndholdte nødblussene overgikk alt annet lys fra gruppen. Dette pga. høy varme.

Helikopteret orienterte den største av redningsbåtene til vår posisjon, og jeg ble jeg plukket opp av Trearddur Bay sin 27 fot Atlantic 85 RIB. Det faktum at kajakken tok inn vann gjorde meg prioritert. Akterskottet på min kajakk var nå ganske fullt med vann, og det var en tung jobb for redningsfolkene å få den om bord. Dessuten måtte kajakken og jeg sikres før de kunne kjøre til Severn for videre transport, og for å kunne frigjøres til andre viktige oppdrag. De sa forresten at mitt røde blinkende lys (Princeton Eco Flare) på vesten var det mest synlige lyset i vår gruppe, nest etter håndblussene.

Redningen til RIB var effektiv, de var ganske opptatt med jobben sin, og jeg fikk ikke anledning til å spørre om de brukte nattkikkert eller håndholdt termisk kamera. De trodde forøvrig at jeg faktisk hadde skulderen ut av ledd, og behandlet meg deretter. Videre ble jeg lagt på båre og vinsjet inn i Severn båten, hvor jeg ble henvist til en mannskapsplass i styrehuset.

Den ryggskadde ble raskt flyttet fra kajakk til gummibåt, og videre til båre og så heist opp på dekk i Holyhead RNLI sin 57 fot Severn Class redningsbåt. Kajakkene ble med padlerne på båten.

Vår gruppe besto nå av 6 padlere, ikke 8.

Her ser vi så vidt redningsmannen henge i luften mens den skadde ligger trygt på dekk.

Vinden hadde nå tatt seg litt opp, og jeg og andre skadde/kalde ble henvist inn i styrehuset. Den ryggskadde ble liggende på båren, og planen var at vi skulle til land for videre behandling. Det var mye eksos, og døren var åpen. Noen ble sjøsyke og fikk plassert bøtter mellom beina, men fikk ikke gå ut på dekk. Båten gikk likevel i retning North Stack og ikke mot Holyhead Marina. Grunnen var at nå hadde en fra vår gruppe forsvunnet i kaoset (med hensikt), og lederen kunne ikke gjøre rede for riktig antall i gruppen. Han sa 6, men helikopteret talte 5. En i minus altså, og det var hun med light sticks og hodelykt som hadde kommet bort fra gruppen. Dette gjaldt for så vidt en av de andre gruppene også; de talte 7, ikke 8. Og to padlere i den siste gruppen hadde i tillegg valgt å forlate sin gruppe. Nå ble det ganske kaos, og lederne fikk enda større problemer med å oppgi antall. Det ble derfor prioritert å søke etter de 4 som ikke var gjort rede for, ettersom vi som var på båten var i sikkerhet.

Det var nå ganske humpete, og tidevannsstrømmen hadde vokst ganske mye. Det var springflo, og høy sjø mellom North og South Stack. Ikke et sted du vil ha padlere i mørket. Tidevann og vind er en enorm utfordring for de som skal vurdere søkeområdet. Moduleringsprogrammene tar utgangspunkt i en liten båt i drift. Men kajakker i flåte eller alene, med senkekjøler oppe eller nede, på rettkjøl eller veltet, kan drive ganske ulikt en liten båt. To av de bortkomne padlerne var allerede kommet seg på land, men hadde ikke meldt fra. De to andre ble raskt funnet. Totalt antall 23 «kayakers» berget.

Helikopteret kom nå for å plukke opp den ryggskadde fra en båre, men den høye sjøen gjorde det til litt av en operasjon.

Her gir RAF opp forsøket på å heise opp båren, høy sjø er 4-6 meter høye bølger.

Redningsmannen i vinsjen lytter på begge ører; kanal 0 til helikopteret for manøvrering. Og kanal 16. Det ble i ettertid kommentert at det var svært vanskelig å kommunisere med helikopteret når så mange kallet på kanal 16.

Det viste seg vanskelig å heise båren i den høye sjøen i tidevannsstrømmen. Det var imidlertid lettere å heise ned en padler (Nigel), men det er ingen tvil om at mannskapet på helikopter og en redningsbåter har en ekstremt krevende jobb. Det var faktisk Scott (som støper Celtic årene) som heiste ned Nigel.

Til nå var 22 kajakker reddet, og det reiste seg usikkerhet omkring antall «kayakers» og «kayaks». HM Coastguard var informert om 23 «kayakers», og visste ikke at det var bare 22 «kayaks», ettersom en av dem var en tandem. Denne usikkerheten forlenget søket. Dette fordi gruppelederne ikke fant alle i gruppen sin på land, og fordi redningstjenesten tenker «worst case» og fortsetter søket til fakta om antall er oppfyllt.

De som padler i Storbritannia bør snakke om «Paddlers» og «Kayakers». I Norge kan vi snakke om «padlere» og «kajakker».

Etter alle var på land fikk Holyhead Coastguard en nødmelding i området vest for oss, altså utenfor North Stack. En 32 fots seilbåt havarerte etter å ha surret propellen seg inn i en fiskeline. De var på vei til Isle of Man i en nyinnkjøpt båt. Det tok Severn 3 timer å slepe seilbåten til Holyhead Marina.

Øvelsen startet kl 18:30, og kl 23:00 var alle padlerne på land. Ganske imponerende med tanke på at hele 23 padlere, fordelt i tre ulike grupper, simulerte alvorlige skader og nød, og hadde kommet bort fra hverandre.

Tilbakemeldinger fra de ulike aktørene.

HM Coastguard:

- Meld fra: 

- hvor du skal
- alternativ kommunikasjon (mobilnummer)
- antall padlere
- når du er på land
- hva dere skal gjøre
- hvilket utstyr dere har

- Ta imot råd, snu eller snu i tide

- Skriv navn og mobilnummer inni kajakken slik at den kan spores, og søk avsluttes

- Tren på bruk av radio, vi padlere er anbefalt kanal 72.

- Velg ulike kanaler for ulike grupper

- PBL og EPIRB kan være vanskelig å lokalisere nøyaktig hvis det er flere nødkallinger

22 Skvadron RAF:

- Ikke gripe etter wire på vinsj, den kan være statisk elektrisk. La wire eller redningsmann treffe vannet først.
- Lys:
- Light Sticks er lite synlig
- Hodelykter er retningsbestemt
- Solas reflekstape på kajakk og utstyr er overaskende effektivt.
- Tenn håndbluss når du kan se redder
- Hvis du kan se noen så kan de høre deg på VHF
- Oppgi vindstyrke/retning og drift der du faktisk er

Nigel Dennis/SKUK:

- Si fra tidlig om problemer, det reduserer søkeområdet betraktelig
- Ta imot råd, snu eller avlys i tide
- Skriv navn og mobilnummer inni kajakken slik at den kan spores kjapt, og søk kan avsluttes
- Gi informasjon til tredjepart på land. Og oppdater dem underveis.
- Ta med varmeposer, de kan forsterke varmebildet på termiske kamera. På hodet eller hjelmen er bra.
- Ta med 2 fallskjerm, to håndbluss.

Mine råd:

- Ha en vanntett bok der du kan notere viktig informasjon om koordinater.
- En Eye-limer kan notere viktig informasjon på dekk.
- Registrer hvor fort du padler.

- Ta VHF/SRC sertifikat, spesielt hvis du er en turleder eller solopadler. Og tren på å bruke radioen.
- Bruk begrepene "Padlere" og "Kajakker"
- Finn ut hvor mye du driver (drift og vind).
- Planlegg hvor du er om 6 minutter.
- Lær lyssignal fra fyr og bøyer, og lanterneføring.
- Ikke tro at du er verdensmester, spesielt hvis du leder en tur.
- Lær deg nattpadling, eller ta et kurs.
- Lær deg Sjøveisreglene.

Om lys og regelverk har jeg noen meninger (Colreg, Solas og Sjøveisreglene, samtaler med Luftambulansen, RS, 330 Skvadronen, RAF, HM Coastguard, Lifeboats og egne erfaringer)

-        Alle skal gjøre alt de kan for å unngå sammenstøt

-        Fartøy under 7 meter (kajakk) skal kunne fremvise et hvitt lys for å unngå sammenstøt, ikke nødvendigvis ha det tent hele tiden

-        Fartøy under 7 meter skal holde godt av veien for andre fartøy

-        Colreg sier at strober (hvitt lys 50-70 blink/min) kan brukes ved nød på person i vannet. Solas krever at lys på redningsvest skal ha det samme. (0,75 candela i minst 8 timer). (Vår UST «SeeMe» har 5 candela i 120 t.)

-        Sjøveisreglene sier at strober skal unngås på fartøy, det betyr som kjent nød. For å bli sett er blinkende lys så klart bedre enn intet lys...

Reglene er fra -70 tallet. All redningstjeneste hos oss bruker nå lysforsterkende og/eller termisk kamera. Da er både lys og varme viktig. Varmeposer og refleks hjelper på synligheten.

Norsk Luftambulanse kan bli en aktuell redder langs kysten. De bruker lysforsterkende briller. Alle lyskilder og refleks er positivt. Fargene rødt og gult er mest synlig.

330 Skvadronen: Bruker Termisk og lysforsterkende briller. Varmekilder og lyskilder (spesielt rødt/gult lys) er bra.

Redningsdykkerne i Bergen Brannveset bruker termiske kikkerter. Varme er best, selv om synsvinkelen fra en lettbåt kan gjøre det vanskelig å oppdage en person i vannet.

Redningsselskapet: Ulike båter har ulikt utstyr. K. G. Jebsen har termisk kamera. De anbefaler generelt varmekilder, masse lys og refleks.

Bilder: Ryosuke Shimazaki, Hallvard Torp, Ronny Riise